Har du noe du stadig ber om? Sånn er det med mange av oss. Vi har ting som vi stadig kommer tilbake til Gud med, og som vi av en eller annen grunn ikke får svar på. Det er dette dagens artikkel handler om.
Tolleren Levi, som senere ble til evangelisten Matteus skriver i Matt 7,7: «Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.» Det var Jesus som sa disse ordene, ord som du også finner nedskrevet i det evangeliet legen Lukas førte i pennen. Sammenhengen forteller oss at det er fordi Gud er en god og kjærlig far, at han gir oss det vi ønsker oss. Jesus sier i vers elleve: «Hvis altså dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke da deres Far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber Ham!» ( Matt 7,11) ..... (Les resten av artikkelen)
Husk Lots hustru!
Det er viktig å vite hvor man er på vei, ja noen ganger kan det være livsviktig. Derfor må man ha fokuset rettet mot det stedet man er på vei til, ikke der man kommer fra.
Vi blir alle bundet til det vi holder på med. Etter at jeg nå har bodd på Klokkarvik i over ti år, kjenner jeg meg bundet til stedet. De gleder og utfordringer som knyttes til det å bo på Klokkarvik, opptar meg til en slik grad at jeg gjerne møter opp i kommunestyresalen for å høre dem bli diskutert.
Jeg tror at dette var tilfellet med Lot og hans familie. De bodde i byen Sodoma, og der hadde de slått rot. Vi vet ikke når de flyttet til Sodoma, men vi vet at nomaden Lot flyttet ned på slettelandet som byene Sodoma og Gomorra lå på. Vi vet også at Lot satt i byporten, og altså delto..... (Les resten av artikkelen)
Frykt ikke for fremtiden, for den er i Guds hånd.
I en verden fylt med utrygghet er dagens tema en brannfakkel. Det eneste vi trenger å gjøre for å være trygge, er å ta vår tilflukt til Gud.
Verden er i forandring, noe som virkelig har blitt åpenbart for oss som har levd i det forrige århundre. Det var et århundre som for det meste var preget av krig og ufred, sult og nød. Både de to verdenskrigene og de mange regionale konfliktene sørget for att millioner av mennesker måtte lide. Mange ble drevet på flukt og andre led døden, alt som resultat av krigens herjinger.
I kjølvannet av første verdenskrig oppstod Sovjetsamveldet, en supermakt som truet hele verden, med sin ideologi. Under Cubakrisen ville denne supermakten plassere atomraketter på Cuba, og på den måten tr..... (Les resten av artikkelen)
En sterk opplevelse
Det er vel kanskje tolv år siden. Vi var på møte i Pinsekirken Tabernaklet, for å se en venn av oss bli døpt. Da han gikk opp av dåpsgraven, kjente jeg smerten i brystet. Den var der, akkurat som om noen slo meg med en slegge, og smerteilingene forplantet seg nedover i armene. Forsiktig hvisket jeg til min kone at det sikkert var noe hjertegreier under oppmarsj, og jeg ville ut. Gangen bakover salen kan jeg ikke huske, bare at det gjorde vondt, fryktelig vondt.
Utenfor kjente jeg at jeg ikke klarte å stå så lenge, og tjenerne som stod bak i lokalet svermet om meg som bier rundt en kube. De dyttet meg ned på en stol, mens sleggen fortsatte å slå. Samtidig kjente jeg en nærhet til Gud som jeg aldri hadde kjent tidligere. Jeg, som trodde jeg skulle dø, hadde tre tanker i hodet: Jeg skulle dø og hadde så mye igjen å gjøre, Jesus ventet på å ta i mot meg og jeg hadde lyst til å ta farvel med min kone. Allikevel var lengselen etter å møte Jesus det som var aller sterkest.
Har du gått deg bort og ikke visst veien hjem? Det har jeg, og jeg husker godt den fortvilelsen jeg følte. Det er dette dagens artikkel handler om: Å finne veien hjem.
Veien hjem var sperret. Uansett hva menneskene foretok seg, kunne de aldri mer nærme seg sitt opphav. De satte mange navn på Ham og de gjorde mange ting for å nå ham, men de nådde aldri frem til Ham.
Som et fysisk skille var den der, synden som sperret veien hjem, og menneskene var fullstendig klar over det. Derfor prøvde de med alle de remedier som de rådde over: De ofret røkelse og blod fra offerdyr, pisket seg selv og hengav seg selv i livslang tjeneste til de såkalte guder de mente seg å tjene. Allikevel var det til ingen nytte. Ingen ting av det de gjorde kunne fjerne stengsele..... (Les resten av artikkelen)
Tolleren Levi, som senere ble til evangelisten Matteus skriver i Matt 7,7: «Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.» Det var Jesus som sa disse ordene, ord som du også finner nedskrevet i det evangeliet legen Lukas førte i pennen. Sammenhengen forteller oss at det er fordi Gud er en god og kjærlig far, at han gir oss det vi ønsker oss. Jesus sier i vers elleve: «Hvis altså dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke da deres Far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber Ham!» ( Matt 7,11) 
)
Vi blir alle bundet til det vi holder på med. Etter at jeg nå har bodd på Klokkarvik i over ti år, kjenner jeg meg bundet til stedet. De gleder og utfordringer som knyttes til det å bo på Klokkarvik, opptar meg til en slik grad at jeg gjerne møter opp i kommunestyresalen for å høre dem bli diskutert.
Verden er i forandring, noe som virkelig har blitt åpenbart for oss som har levd i det forrige århundre. Det var et århundre som for det meste var preget av krig og ufred, sult og nød. Både de to verdenskrigene og de mange regionale konfliktene sørget for att millioner av mennesker måtte lide. Mange ble drevet på flukt og andre led døden, alt som resultat av krigens herjinger.
Utenfor kjente jeg at jeg ikke klarte å stå så lenge, og tjenerne som stod bak i lokalet svermet om meg som bier rundt en kube. De dyttet meg ned på en stol, mens sleggen fortsatte å slå. Samtidig kjente jeg en nærhet til Gud som jeg aldri hadde kjent tidligere. Jeg, som trodde jeg skulle dø, hadde tre tanker i hodet: Jeg skulle dø og hadde så mye igjen å gjøre, Jesus ventet på å ta i mot meg og jeg hadde lyst til å ta farvel med min kone. Allikevel var lengselen etter å møte Jesus det som var aller sterkest. 
Veien hjem var sperret. Uansett hva menneskene foretok seg, kunne de aldri mer nærme seg sitt opphav. De satte mange navn på Ham og de gjorde mange ting for å nå ham, men de nådde aldri frem til Ham.